Andrea

Formen blei slett ikkje bedre sia sist innlegg, og det endte med en tur til sjukehuset i Bombay (Mumbai) etter seks daga med raufoss. Det va altså igår. Fikk beskjed om at ej har en "mixed infection", altså en blanding av parasitt og bakterie/virus infeksjon. Han kunne ikkje sei sikkert om parasitten va salmonella eller giardia, men meinte ej burde starte behandling snarest. Småkjipt. Men no har ej fått antibiotika og har for første dag idag nytt anna mat enn loff. Jeej!

Ellers har vi oppgave den uka her, og ej har hatt første effektive skrivedag idag, i og med at formen e bedre. Levera imårga kveld, og skal så ut å feire med en bedre middag sammen med en lokal venn som Anders kjenne fra tidligere reise.

Bombay e en hektisk by. Folk. Bila. Sykla. Svært få kyr i forhold til tidligere stoppested. Tuting. Uteliggera. Urin. Eksos. Men i bakgata til hotellet vårt (som e veldig flott å deilig) ligge et grønnsaks og fruktmarked. Fantastisk å sjå korleis frukt og grønt e sirlig stabla i alle farga og med masse gode lukte. Seks korge kvitløk, 20 korge korn, 150 000 bord med frukt og grønt. I love it! Så snart magen e litt bedre skal ej meske mej me alle disse yummisane!

Ellers fikk vi tatt en tur på Ganges med båt. Likbrenning på to ulike "bålplassa" med fleire bål på kvar bålplass. Spesielt å sitte som tilskuer når en sørgende famile (kun menn) bære en kropp inntylla i den flotteste silke ned til elvebredden. Dei legge kroppen i vannkanten og svøpe den døde èn etter èn inn med nye silkeplagg og helle Ganges-vann over dei. Slik "rensa" dei den døde i nåkke av det skitneste vatnet ej har sett og lukta heile mitt liv. Treverk etter økonomi (sandeltre e det dyreste og "reineste" og vanligvis kun brukt av adelige) blir så stabla på bålet som skal sende den døde videre til det neste liv. Kjenne at ej e takknemli for at ej slippe å bekymre mej for "et neste liv" i den forstand. Tenk kor befriende påska e!

På lørdag reise vi klokka 07:00 avgårde med tog i ca 12 tima gjennom verdens største slum i utkanten av Bombay i retning Goa. Det e visstnok mellom 1,5 og 2 tima med slum med ekspresstog, en opplevelse vi er veldig glade for å få med oss. Goa blir deilig. Strand, mojitos i glasset, kortspill og esel-spilling (Aksnes!). Elsk

This is Andrea Lothe, reporting from Bombay, India!

 
First of all, to those of you who wanted me to write this blog in English from now on, I have to disappoint you and say I'll keep on writing in Norwegian.

Men altså, velkommen tilbake til bloggen min, og til et nytt land for Frk. Lothe, nemlig INDIA! Ej e på tur sammen med Robert og Anders i klassen min, og har gode tre veke i India før vi reise til Sri Lanka for undervisning i en måned. Robert og ej landa i Delhi den 17.april, og sov store deler av den første
dagen. En taxi skulle ta oss med til et kjøpesenter kor vi skulle ete middag. MEN, som vi har skjønt det no så e ikkje "No" et ord i en inders vokabular. Taxisjåføren insisterte altså på at han visst kor vi skulle, noget han slett ikkje jor! Det tok derfor to gode tima å komme fra, grunna feilkjøring og kyr i veibana. Natta etter kom Anders, og vi tre gikk og kikka litt på lokale marked og åt god indisk mat på kvelden. kom oss til Lotus-tempelet i utkanten av Delhi. Søk det opp på nettet, det e ganske awesome!

Delhi va en ok by, men vi tre opplevde den som veldig ”rotete” og vi va derfor klare for å reise videre på tirsdagen. Da leide vi en bil m/sjåfør som kjørte oss til Lotus-tempelet (sjekk på nettet – det er ”pretty awesome”) og videre sørover til Agra etterpå. Der fant vi oss et hotell, og gikk rett ut til ”Taj Ganj” for å ete. Vi satt på en ”rooftop restaurant” med utsikt bort til en svart siluett av Taj Mahal. Maten var god, nok en gang. Morgenen etter var Anders ikkje heilt i form, og vi kom oss derfor ikkje fullt så raskt av gårde tiø Taj Mahal som vi hadde håpa, men det gjorde ingenting. Vel framme fikk vi tatt masse fine bilder, og hyrte oss til og med en privat guide som sa han var gratis service from government. I etterkant viste det sej sjølsagt at han ville ha betalt minst ”indian price” nemlig rundt 800 rupies. Vi ga oss, han vant.

Etter å ha ete middag lese litt bok var vi klare for å komme oss til togstasjonen og videre til Varanasi. Vi hadde bestilt tre billetta, men fekk beskjed om at berre en av oss var ”confirmed” mens to av oss var på venteliste. Sengene var smale og veldig harde, men FOR en opplevelse! Ej hadde to ting på lista over ting ej måtte sjå og oppleve i India, det var en togtur og mumbai. No e i alle fall et ønske oppfylt! Robert og Anders tok ein prat med konduktøren, og fekk etter nåkken hundre rupi ekstra ordna to ekstra senger til oss, og vi fikk derfor sove tåleg bra alle sammen. Vel 14 tima etterpå va vi framme i den byen kor ej e i skrivende stund; Varanasi. Varanasi e ansett som en av Indias helligste bya, og hindua reise langveisfra for å vaske og ”rene” sej her i Ganges. Det e antatt at dersom man dør her i Varanasi, så får en ”moksha”, man trenge ikkje bli født på ny. Mange dør derfor her, og kvar ettermiddag/kveld er det likbrenningar her nede med elva. Varanasi hevda også at den e en av verdens eldste gjenlevende bya, og har datert historie tilbake til 1400 BC.

For to kvelda sia (på et rom uten aircondition) fikk ej problemer med mage, som ga utslag begge veia. Sånn gikk no den natta… I går, i natt og i dag har ej også vør en del på do, men har no fått i mej litt salte kjekt, søtt snop, vatn, og energidrikk, så energinivået e bedre! Og rom-bytte til aircon rom i dag trur ej også skal hjelpe mykje. Da sleppe kroppen å bruke så mykje energi på å kjøle mej ned (rundt 38 grader ute). Her i Varanasi blir vi til mandag, og reise da med fly videre til Mumbai. Maten her e herlig, temperaturen digg, selskapet upåklagelig og formen på bedringens vei. This is Andrea Lothe reporting from Varanasi, India.

Ja, som nevnt i forrige post, så har ej altså bestege Karibiens høgeste fjell, Pico Duarte. Det ruva 3087 moh, og turen opp e på 23,1 kilometer, og vi begynne på 1100 moh. Det e altså en stigning på 2000 høgdemeter, og tur-retur e på 4,6 mil. Det va en fantastisk fin tur, og var verdt både blemmene og stølheten i kroppen etterpå.

Ej og Kine har snakka om turen lenge, og va svært fornøgde når vi endelig fikk planlagt avreise. Vi tok med oss vår tyske venninne Miriam, som e i republikken for å studere språket. No har ej lagt ut en del bilde fra turen vår, så smell opp et slideshow og drøm dåkke vekk til Karibiens høgfjell.

Ellers har vi gjort et til intervju, og har komt igang med skriving av sjølve oppgava. Diggydigg!

Snakkes, chao!